Fremhevet

AVGANGSUTSTILLING 2020

KDA (kunst design og arkitektur) ved Edvard Munch videregående skole er et treårig løp hvor du lærer å jobbe kreativt – selvstendig og i team. Du utvikler kompetanse innen mange grener innenfor fagområdene på KDA og får øvelse i å arbeide visuelt – både analogt og digitalt. Denne utstillingen viser kun ett arbeid som elevene våre i 3. klasse har laget i faget kunst og visuelle virkemidler dette skoleåret. Oppgaven heter «Eget verk» og elevene kunne fritt kunne velge materiale, teknikk og tematikk. Hver elev har også skrevet et kort «artist statement» som står sammen med verket. Nedenunder presenteres verkene i sin helhet sammen med denne teksten. Vi håper du får en god utstillingsopplevelse!

Victoria Helene Dingstad

Victoria Helene Dingstad

Den morbide sannhet

Maleri og kollasje, 100 x 70 cm

Akryl og kollasj på bokpapp

Det er så mye feil med det samfunnet vi lever i nå at det nesten er umulig å skille godt og vondt. Hvem vil egentlig det beste for oss? Er det media som bombarderer oss med dumheter slik som «Man eats underwear to beat breathalyzer», for å distrahere oss fra det som vil bli døden for vår jord som vi kjenner den? Eller er det kanskje det faktum at vi sakte begår selvmord, uten at vi selv tenker over det? Har «the killer virus» kommet for å utslette menneskeheten ettersom de grusomhetene vi utsetter oss selv for? Det er akkurat slike tanker Dingstad vil få frem i verket hun kaller «den morbide sannhet». 

I verket «Den morbide sannhet» skildrer Dingstad ulike problemer ved vårt samfunn som vi kjenner det. Verket bærer preg av både dadaismen og surrealismen. Dingstad har ved bruk av røykpakker forsøkt å få frem selvdestruksjonen vi selv utsetter oss for, hun forteller at meningen bak er å gjøre narr av samfunnets dårlige vaner og vi som er for late til å gjøre noe med det. Dingstad sier at hun håper at verket åpner for flere ulike tolkninger og opplevelser for betrakteren. 

Tuva Tian Skotte

Tuva Tian Skotte

Å bygge ut en by

Maleri, 98,5 cm x 67 cm

Akryl- og gulvmaling på bkpapp

Samfunnet består av mennesker som lever sammen i fellesskap. Et slikt fellesskap er satt sammen av individer – enkeltvesener. Ingen mennesker er helt like; vi er alle unike med ulike evner og egenskaper. Eller skaper dagens samfunn de individene det ønsker? 

Individualisme og mangfold er temaene som blir tatt opp i dette verket. Bakgrunnen for verket er den sterke ensrettingen i samfunnet. Verket er en invitasjon til refleksjon, og Skotte ønsker at betrakteren skal kjenne på diverse følelser. 

Når Skotte lager slike store malerier i svart-hvitt, er man nødt til å betrakte motivet på avstand. Står man for nærme mister man oversikten og forståelsen blir svekket. Noen ganger må man ta et steg tilbake, for å komme et skritt nærmere. Få litt avstand, og få litt perspektiv på ting. 

Tuva F. Kleberg

Tuva F. Kleberg

Naken

Maleri, 110x80cm

Akryl

___________________________________________________________________________

Naken av Tuva F. Kleberg er et dystrere utrykk og et eksempel på teknikkene og tematikkene hun selv liker i kunsten.


De mørke fargene, det dystre temaet og teknikken er inspirert av den nye sakligheten og dada. Her er det ofte tematikker påvirket av krig og samfunnsendring, derfor er det ofte Tuva lar seg inspirere av mellomkrigstidskunsten. 

Et stort bilde gir mulighet for mange detaljer og muligheter, derfor velger Tuva å jobbe med store flater. Hun liker å arbeide i det symbolske og mørke, derfor blir fotorealisme sjeldent i bruk. Følelsene man får av dystre motiver, ubehag og dypere tanke, blir det viktigste å fange.Tuva, og mange ungdom som henne, har vokst opp i en internettalder, og alt de ønsker av informasjon kan de finne ved noen små klikk. Det blir derfor aktuelt med de etiske spørsmål rundt tilgjengeligheten, spredningen, friheten og forbruket av pornografiske medier og hvordan synet av dette påvirker offerets stilling.
Hun har med vilje arbeidet slik at maleriet kan bli tolket på flere måter og slik at flere ting kan bli sagt på en gang. Symbolene er mer og mindre tydelige, men alle er der av en grunn. Verket skal vekke omtanke rundt tema og effekten den har på samfunnet og skape indre debatt i tolkningsprosessen. 

Tiril Hvidsand

Tiril Hvidsand 

Use your imagination

Maleri, 80cmx100cm
Akryl

___________________________________________________________________________

Tiril Hvidsand har alltid vært interessert i det underbeviste og barnets psykologi. Hun bruker forskjellige medier for å få frem sine budskap.

«Use your imagination» er tilnærmet surrealismen ettersom barn ser verden surrealistisk i forhold til voksene. Surrealismen er en stilart fra 1900-tallet og setter fokus på det underbeviste og absurde, noe som preger psykologien til barn.

Verket er i akryl og viser et landskap med forskjellige forestillinger og vesener. Avbildet blir flere tanker og ideer som ofte preger barndommen og dens kreativitet. Barn har ikke samme livserfaring som voksne, derfor må de selv trekke konklusjoner om hvordan verden fungerer. Dette mener Tiril er interessant, at barn bruker sin kreativitet til å tolke omverdenen.

Tiril ønsker å avbilde et barns ide av verden, men fortsatt vise at det blir preget av voksne og seriøse temaer. Bildet er fargerikt, men blir mørkere utover i bildet. Bilde er med hensikt barnslig i motivet, men med surrealistiske trekk som kan hjelpe skape en illevarslende følelse som er tydeligst gjennom en voksen persons øyne. 
Tittelen tydeliggjør budskapet om at man må bruke kreativiteten sin, og i sammenheng med bilde får man også vite at man må se på det med åpent sinn. Tiril ønsker å sette lys på den fascinerende tankegangen til barn, men også vise at barndomsminnet kan forsøples.

Tilia Svinndal

Tilia Svinndal

Uten tittel

Iscenesatt fotografi, digitalt foto

Har du noen gang tenkt på at det treet du går forbi på vei til jobben har vært der gjennom flere generasjoner og at for hver krig, brann og ødeleggelse har sjansen dens for å overleve minsket. Av alle trærne som en gang sto der er det akkurat dette som har overlevd?

Under en fotoutstilling på Henie Onstad så Tilia Svinndal bildene av fotografen Oddleif Apneseth. Apneseth viste bilder av den daglige driften i Sogn og Fjordane teater. I tillegg har han lagd iscenesatte bilder som tar utgangspunkt i reelle situasjoner ved teateret virksomhet.

Da den gamle sofagruppen, som hadde vært i familien til Svinndal i over 120 år var på vei ut av huset i forbindelse med oppussing, ble Tilia inspirert til å bruke denne i sitt eget iscenesatte foto. Tanken på at objekter kan være med fra generasjon til generasjon, mens vi menneskene kun er tilstede i verden et kort øyeblikk i forhold, fascinerte henne. Hun begynte å samle gamle ting hun hadde i hjemmet og plasserte seg selv inn i fotoet for å skape et bindeledd mellom det nye og det gamle. Hun ønsket å vise at selv om vi bare er tilstede en liten stund, vil sporene vi setter leve videre. Disse tre bildene i serien representerer tiden før man er født og enda ikke eksisterer, tiden man lever og til slutt når man forsvinner igjen. Ser man nøye etter i siste bilde vil man kunne oppdage små forskjeller fra det første bilde, for å illustrere den påvirkningen en person vil ha på sine omgivelser.

Stine Huth Andersen

Stine Huth Andersen

Kollisjon av uttrykk

Fem malerier i størrelse 13,4cm x 17,5 cm 

Gouache på bokpapp 

Stine Huth Andersen er en kunstner som ofte jobber med menneskelige fjes og det figurative. Hun jobber ofte med en stor variant av farger for å uttrykke følelser og atmosfære. Når Andersen jobber tradisjonelt så liker hun å male med gouache og akvarell, men jobber også i store mengder digitalt. 

Dette verket består av en serie av fem portretter av den samme personen som har fem forskjellige uttrykk. Disse uttrykkene går fra et smil til et trist fjes, fargen går fra kalde til varme. Dette verket var inspirert av ekspresjonisme, som startet ca. 1912. Ismen er del av den moderne kunstperioden og har mange kjente kunstnere som Edvard Munch, Egon Schiele og Franz Marc. Ekspresjonisme handler om å uttrykke følelser og meningen med de følelsene, isteden for å avbilde verdenen vi befinner oss i. Ekspresjonismer uttrykker dette med farger, malestrøk og belysning.

Andersen ønsket å gå i en ekspresjonistisk stil med en liten tvist. I denne serien har vi følelser representert, med noe godt, noe vondt og det i midten. Tvisten kommer i fargebruken, hvor de varme tonene er brukt mest på det triste portrettet, og de kalde tonene er brukt mest på det glade portrettet. Dette skaper en kollisjon av følelse-uttrykk og farge-uttrykk. Og du tenker sikkert «Det burde være andre veien rundt». Dette var akkurat det Andersen ville, vi tenker ofte ikke over hvor mye farger kan uttrykke følelser og ha en effekt på hvordan vi opplever verden. Portrettet på midten er den eneste som er i balanse der fargene og ansiktsuttrykket går sammen. Grønn er en farge med beroligende effekt, ofte sett på som sivilisert og et symbol over mildhet og beskjedenhet. Hvis vi var til å ta vekk alle fargene og ha portrettene i sort hvitt, ville hvert portrett på endene ha et sterkere uttrykk. 

Sofie Frydenlund Slettemoen

Sofie Frydenlund Slettemoen                                                          

Glansbilde

Digital collage

Foto, Photoshop og Illustrator


I verket “Glansbilde” bruker Sofie Frydenlund Slettemoen strektegninger og fotografier fra egne sosiale medier i sin collage. Dette er for å skape et bilde av hvordan alle har sider av seg selv man ønsker å dele eller holde skjult. I dag er det vanlig at man lager et glansbilde av sitt liv på sosiale medier, og tegner opp en fasade av et perfekt liv. Hvordan man fremstiller seg selv blir som en fantasi.

 Fasaden i verket ikke et ekte bilde, men tegnet. Glansbilde -som det ligger i ordet er typisk idealiserte og idylliske. I verkets bakgrunn og forgrunn finner man sterkt redigerte bilder av blomster og skyer som gir det hele et sukkersøtt uttrykk. I Tillegg til at en fin fasade symboliserer status, brukes husets åpne og lukkede dører til å symbolisere sider ved seg selv man velger å vise eller holde skjult. 

Sigrid Tesaker

Sigrid Tesaker

Implicit

Animasjon, 1 min 8 sek

Digitalt

Imellom skoleprosjekter og fysiske aktiviteter, liker Sigrid Tesaker å eksperimentere med form, farge og uttrykk med en spesiell interesse innenfor tradisjonell maling. Gleden av å bare male tinghar en sterk tilstedeværelse i kunsten hennes, og det rent estetiske i et kunstverk er også et viktig element. Et av hennes største kunstneriske ønsker er å kunne veve historier og særskilte verdener fra egen kunst.

I dette prosjektet har Tesaker brutt med sine vante materialer og teknikker ved å jobbe digitalt og mindre detaljert. Samtidig er det mange elementer i dette verket som representerer henne som kunstner, for eksempel er det mye eksperimentell fargebruk og et stort fokus på å skape et unikt univers som kun finnes i denne animasjonen. Som første animasjon hun noensinne har laget, så var det mindre fokus på perfekt animering og mer fokus på innhold og visualisering. Hun har tenkt mye over vinkler, farger og scener for å fremme en viss følelse om repetisjon, uklarhet og surrealisme. Et annet viktig element i animasjonen er at man mister konseptet om tid, det finnes ingen klar start eller slutt og hendelsene skjer uten noen logisk sammenheng.

I dette verket har Tesaker tatt inspirasjon fra sine egne drømmer og forsøkt å etterligne hvordan drømmer spiller seg ut. Under den kreative prosessen har hun valgt å la underbevisstheten ta styringen for å skape noe unaturlig og forvirrende. I likhet med surrealismens utvendige meningsløshet og syntetiske drømmelandskap forsøker hun å utfordre tankegangen til seerne. Verket har ingen mening og forteller ingenting, men den vekker interesse og man tenker seg om et par ganger uansett.

Selma U. E. Flodgren

Film.

Selma U.E. Flodgren

The Endless Cycle of Consupmtion (2020)
Installasjon,
Ulike Teknikker: Tresnitt, Digital kunst
___________________________________________________________________________

Selma Flodgren er en svensk-islandsk kunstner som ønsker å utrykke kritikk av verdenssamfunnet gjennom illustrative fremstillinger av mennesker. 

«The Endless Cycle of Consumption” er inspirert av pop-art bevegelsen. Pop-art startet som en kritikk av «fine art» og utfordret definisjonen av kunst. Reklamer, pop-kultur og masseproduksjon bidro til denne bevegelsen, samtidig som den også kunne kritisere den.  

Kunstverket består av tre trykk og en animasjon som er projisert over disse. Trykkene viser tre identiske dukke-lignende mennesker. De står i en positur som minner om modeller i reklamer eller moteshow. Trykket er røft, og usymmetrisk. Det som prosjekteres er en serie av klær. Disse er alle en kombinasjon av neon gul, blå og rosa. Det første plagget vises og flyttes til neste person der den igjen skifter til en annen farge-kombinasjon. Da kommer det et nytt plagg på samme plass. Denne syklusen fortsetter gjennom forskjellige klær og farge kombinasjoner og bare menneskene blir igjen.   

«The Endless Cycle of Consumtion» er en kritikk av det moderne samfunnet med tanke på forbruk og avfall. Dette gjøres ved å bruke virkemidler fra en kunst periode som glorifiserte akkurat dette: Pop-art. Denne utrykker hvordan mennesker har blitt kommersialiserte, og lurt til å tro på en illusjon av mote og sesonger. Dette symboliseres ved at menneske er avbildet som bare en dukke, og selve klærne er bare en projeksjon. En uendelig syklus av ny mote som er masseprodusert, og som består av alle farger og mulige kombinasjoner- bare for å kaste noe så snart det er «ut av sesong». 

Verket får en enda dypere mening når man innser at selve trykket har blitt utskåret for hånd i et organisk materiale (tre). Dette symboliserer det naturlig menneske. Klærne står i kontrast til mennesket med en tydelig utforming og sterke farger. Dette symboliserer hvordan den moderne verden griper inn og kapitalismens infiltrasjon av verdenssamfunnet. Dette verket, er skapt for å få publikum til å tenke selv, og trekke konklusjon rundt hva industri egentlig påvirker dem, og hvordan de i fremtiden kan se på dette.        

Rachel Agudelo

Rachel Agudelo

Eget verk

2020

Rachel Agudelo er en ung kunststudent som går på Munch videregående skole. Rachel tok inspirasjon fra surrealismen i dette verket, siden en bred del av kunsten hun liker å lage på fritiden, forsøker å gjenspeile hennes indre tanker på en kreativ måte. Personlig har hun alltid likt å lage kunst som kan kunne kommunisere med den som opplever kunsten hennes, og at den kanskje kan vekke en følelse eller tanke i dem. 

Surrealismen oppstod i Europa som en kulturell bevegelse rundt 1920 etter 1 VK, og var meget inspirert av dadaismen. I sin innledende periode var epoken først og fremst en litterær bevegelse, men billedkunsten ble den ledende formen fra ca. 1925. Surrealismen tok inspirasjon fra det ubevisste, og fokuserte på underliggjøring og fremmedgjørelse av virkeligheten. Den søkte menneskets egen virkelighet i det ubevisste. 

Å formidle overflod og kaos i tankene, var kunstnerens mål med dette verket. Figuren representerer kaos i hode, en annen indre virkelighet andre ofte ikke kan se utenifra, men en følelse de fleste har kjent på flere ganger i sin livstid. Den sorte bakgrunnen representerer det indre tanke rom og motivet representerer tankene. 

Motivet eller figuren bærer flere preg fra surrealismen med sitt drømmende uttrykk, anormalitet og lite logikk i struktur, og forvrengt bilde av virkeligheten. Istedenfor at figuren fremstår som anatomisk korrekt, er de forskjellige kroppsdelene klumpet sammen i en struktur som går imot fornuften. Dette ville hun også få frem med farge i tillegg til form, ved å leke med farge uttrykk som ikke gir mening ved første øyekast.  

Den er ment å representere kaoset i sinnet. Disse følelsene formidles også gjennom uttrykket til noen av kroppsdelene. Likevel er kaoset ikke nødvendigvis ment å bli sett på som noe negativt eller positivt i dette kunstverket, men heller som forskjellige deler av en selv som fletter seg sammen med hverandre. Noen deler engasjerer seg med publikum, andre er nøytrale, mens noen stirrer eller smiler kynisk mot deg. 

Ragna Hovdegard Bergersen

Ragna Hovdegard Bergersen

Å gro

maleri

Lerret, akryl

Ragnas kunstretning går ut på å lage estetiske verk. Hun har alltid hatt ett øye for såkalte «pene» verk. Hun liker selv å lage kunst som ikke nødvendigvis provoserer så mye. Mange ville kanskje kaldt dette kjedelig, men ifølge Ragna vil hun tilfredsstille de som ser kunsten hennes. Mye kunst for tiden skal kritisere, skape reaksjoner og provosere, dette har hun rett og slett gått litt lei av. Hun mener at å romantisere gode holdninger kan være like givende som å kritisere uetiske. Ragna vil fokusere på det vakre i verden, ikke kun det negative. Å fokusere på ting som å endres i et samfunn er viktig selvfølgelig, men siden så mange gjør det alt fokuserer Ragna på en litt annen retning.

«Å gro» passer godt til denne forklaringen ved at ideen kom fra at det skulle være estetisk pent. Verket er inspirert av surrealismen, i den forstand at det «vokser» blomster og planter ut av ansiktene til personene i bildet, noe som ikke ville gått i virkeligheten. Det er også surrealistisk ved at hun har prøvd å lage et bilde som viser følelsene som kommer fram i et forhold. Forelskelse kan være en eksplosiv følelse og inneholde mange andre følelser. I dette bilde har Ragna først og fremst prøvd å få frem den utspringende følelsen når du er nyforelsket. Sommerfugler i magen, kribling og ren lykke. Men på en annen side kan det representere hvordan det er å være i et forhold og gro sammen til å enten bli til «en person» eller gro fra hverandre. Og at noen kan ha en tendens til å miste seg selv i et forhold og glemme hvem man egentlig er. Der at disse blomstene dekker akkurat ansiktene og ikke andre steder på figurene, er fordi dette ofte ses på som menneskers identitet. 

Peter Bræin Lismoen

Peter Bræin Lismoen

Virus

Maleri, akrylmaling på lerret

Et virus er en mengde mikroorganismer som påfører kroppen skade og sprer seg lett, og fort. Skaden det kan påføre varierer fra virus til virus, og fra person til person. På slutten av 2019 kom et nytt virus inn i livene våres – koronaviruset COVID-19. I reaksjon til dette har myndighetene i flere av verdens land gjort alt de kan for å hindre spredningen av dette nye, ukjente viruset, og COVID-19 ble fort erklært en global pandemi.

Med tanke på alt fokuset som har ligget på COVID-19-pandemien i de siste månedene, har kunstneren begynt å trekke paralleller fra dette virusutbruddet til et annet. På 1980-tallet skjedde det et massivt utbrudd av HIV/AIDS i USA. Mange mennesker ble affektert av det, spesielt i det skeive miljøet. Tusenvis av homofile menn og transkvinner døde, men dette vakte ingen oppsikt blant myndighetene. President Ronald Reagan løftet ikke en finger for å hjelpe ofrene av HIV/AIDS, og i reaksjon til det enorme fokuset COVID-19 har fått, har Peter valgt å basere sitt verk på de utallige ofrene av AIDS-epidemien som ikke fikk sin stemme hørt da de led under lignende tilstander.

Rosa er en farge som ofte har blitt assosiert med det skeive miljøet. Under andre verdenskrig ble homofile merket med en rosa trekant av nazistene – Peter har valgt å utnytte seg av rosa fargetoner for å understreke dette. Vi må aldri glemme skaden det skeive miljøet opplevde under AIDS-krisen, og vi må aldri glemme hvor forferdelige konsekvensene blir når man ikke får hjelp av sitt eget land.

Peter Lismoen er en Oslobasert kunstner som lager kunst basert på både personlige og politiske problemsstillinger. Han har tidligere jobbet med verk relatert til kroppspress, selvbilde, mentale lidelser og det å være homofil. Han har ingen definert kunststil, og hvert eneste nye verk han lager forteller en unik historie.

Pesar Ahmad Sediq

Pesar Ahmad Sediq

Livet mitt i tilbakemeldinger

Format 29.7 cm x 42 cm 

Digitalt

Pesar Ahmad Sediq har alltid hatt kreative interesser, og da han skulle søke videregående skole i 2017 var Kunst, design og arkitektur noe som hørtes spennende ut. Kunstverket “Livet mitt i tilbakemeldinger” er satt sammen av et bilde av han, og hans tilbakemeldinger i faget Kunst og visuelle virkemidler. 

Verket er manipulert i Photoshop etter inspirasjon fra den polske kunstneren Lia Kimura sine selvportretter der ansiktene ikke synes. Hettegenseren er et symbol på kunstneren ettersom dette var noe han brukte ofte. Bildet er delvis inspirert fra dadaismen, hvor kunstneren ikke har tatt hensyn til mening eller sammenheng. 

Verket er for kunstneren et symbol på at han endelig er ferdig med videregående opplæring. Etter noen måneder på Kunst, design og arkitektur fant Pesar ut at denne linjen ikke var noe for han. Dette verket er også en prikk over i-en der kunstneren føler seg ferdig med den kunstneriske perioden i livet sitt. 

Nouhayla Benchi

Nouhayla Benchi

THEIR LOST BIRTHDAY 

materialer

2020

Their Lost Birthday er navnet på verket til Nouhayla Benchi. Hun har valgt surrealismen som inspirasjon for sitt verk.  Dette er en kunstretning som oppstod på 1920-tallet. Verkets format er kvadratisk og har sterke farger som bringer budskapet til seeren. 

Formatet er 50x50cm. og teknikken er olje på lerret. Motivet har en forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Benchi tok inspirasjon fra sin fødsel som ikke var noen garanti for overlevelse. Hun viser sine tanker bak dette ved å illustrere en hodeløs baby som strekker seg mot en ballong som forlater kroppen. 

Benchi ønsker at seeren får øynene opp for dette budskapet, og prøver å forestille seg situasjonen. På samme måte som Benchis bevissthet rundt dette, kan det hende at flere kjenner seg igjen i budskapet.  

Nora Sanaker Carlson

Nora Sanaker Carlson

Alle sammen

30 x 40 cm

Collage og akryl 

Nora S. Carlson er glad i å bruke forskjellige teknikker og fargebruk for å sette et helt eget preg på uttrykket. Her har hun har valgt å kombinere akryl med avispapir.

Verket Alle sammener inspirert av stilretningen ny-ekspresjonisme og kunstneren Jean M. Basquiat. Stilretningen kjennetegnes av fokus på emosjonelle tilstander preget av uro og menneskene i Basquiats arbeider, har mange likhetstrekk med menneskefremstillinger i såkalte «primitive» kulturer. 

Nora bruker sterke og klare farger og vil fange stemning og følelse i sitt uttrykk.

Nora Kayed Amundsson

Nora Kayed Asmundsson

Music Pill 

Digitalt, 30 x 42 cm

Illustrator/ tegning på Ipad i appen Procreat

Nora Kayed Asmundsson har jobbet digitalt for å skape verket Music Pill. Den digitale teknikken er utført i appen Procreat med appelpensel. 

Inspirasjonen til verket er hentet fra pop art. Pop art var en stilretning som startet i 1950 årene.Betegnelsen «popkunst» (popart) kommer av «populærkunst», og henviser til denne kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen.

Elementer Nora har gjenbrukt i eget verk er den sterke og klare fargebruken med mye kontraster. Hovedelementet har også blitt inspirert av tegneserieutrykket som kjennetegner store deler av pop art.

Verket skal forestille hvordan det er å høre på musikk. For mange trigger musikk følelsene på samme måte som rus kan. Musikk kan nesten virke som en lykkepille. Hovedelementet er derfor en åpnet pille som inneholder noter. Pillen er et symbol for «en dose musikk» eller en spesiell sang/ spilleliste. Musikk er noe vi ikke kan se, for å skape en illusjon av hvordan det er å føle og høre musikk har Nora gitt bakgrunnen elementer som representerer lydbølger. Lydbølgene er fylt av typografi og grafiske elementer som representerer musikk og følelser/tanker som de fleste knytter til musikk. Komplementærfargene (oransje og blå) fremhever forskjellen på elementer hentet fra virkeligheten og elementer som illustrerer hvordan det er å høre og føle musikken.

Nina Thuestad Forus

Nina Thuestad Forus

CORE

Film, 00:51 minutt

Kunstfilm, performancekunst

I denne filmen utforsker Thuestad forbrukersamfunnet gjennom performance. Thuestad har jobbet med kamera, og hovedsakelig fotografi, siden hun var liten. Nå kommer hun tilbake til sine røtter, men istedenfor foto jobber hun denne gangen med film.

Verden har blitt et sted hvor vi kjøper nye klær når de gamle får et hull, eller en flekk som ikke var så lett å vaske bort, eller man ikke har plass lenger fordi man har kjøpt nye ting. Verden blir rarere og rarere til alt blir surrealistisk, på en måte, og man blir sint fordi alle kjøper og kjøper og bruker ikke det de allerede har hjemme.

Forbrukersamfunnet blir mer og mer omsluttende, til alt bare er forbruk forbruk forbruk, og dette er nok til å provosere kunstneren til å filme seg selv til dette performance-verket. Fordi et tradisjonelt maleri er rett og slett ikke nok til å få frem likegyldigheten dette forbruket møtes med. Men er vi likegyldige til at alle ressursene presses ut av jorden, helt til det eneste vi har igjen er en uspiselig kjerne?

Innledende sitat: Jenny Skavlan

Musikk: Moments in love, The Art Of Noise

Nico Skjelsbæk

Nico Skjelsbæk 

«We see everything”

Håndlaget bok, 

Bokbinding og collage 

Nico Skjelsbæk liker å jobbe med mange forskjellige medier og innenfor flere stilperioder. Hen har i dette verket valgt å jobbe med en kombinasjon av teknikker for å formidle sitt budskap. 

Verket «We see everything» er sterkt inspirert av dadaismen. Dadaismen hadde sitt gjennombrudd på 1900-tallet som en reaksjon på klassisk kunst og har utviklet seg til å bli et utrykk for kritikk til dagens samfunn. 

Installasjonen består av en håndlaget bok som er fylt med individuelle verk på hver side. Under dadaismen var collage en veldig populær teknikk, hvor kunstnere klippet ut bilder og tekst fra magasiner og aviser. Deretter limte man det sammen for å gi det en ny betydning. Nico har valgt å la seg inspirere av denne teknikken, noe som kommer tydelig frem på sidene i boken.  

Nico har i dette verket valgt å kommentere på dagens forbrukersamfunn. Hen sier selv: «Jeg ville lage en fysisk representasjon av et digitalt fenomen. Litt som et «facebook-feed». Men isteden for å lage den digitalt, lagde jeg en faktisk bok.» Mye av tematikken i dette verket legger fokus på hvordan medier overvåker alt og legger press på mennesker til å oppføre seg på en spesiell måte. På mange av sidene ser vi øyne fremstilt på forskjelige måter. Nico har valgt å bruke denne gjentagelsen av et spesifikt motiv av flere grunner. Det trekker en rød tråd gjennom verket som gir en helhetlig følelse, samtidig som man blir dratt inn og nesten føler seg overvåket mens man ser på kunsten. 

På grunn av rekkefølgen på sidene får man se flere aspekter av hverdagen som ofte er påvirket av mediebruk, men med avbrudd av «overvåking» fra øynene. På grunn av dette oppsettet vil vi ikke kunne klare å bla igjennom boka uten å få en følelse av at vi blir overvåket. Ikke bare er det en følelse underveis, men også noe man sitter igjen med etter å ha bladd igjennom hele boka. Den siste siden viser oss en telefonskjerm dekket av øyne sammen med tittelen på verket «We see everything». 

Natalia Maksymowska

Natalia Maksymowska

Automatismens bølger 

Relieff

Ulike teknikker. 

Isopor, leire og akrylmaling

Natalia Maksymowska er opptatt av klassiske malestiler med hyperrealistiske detaljer, deriblant renessansekunst og surrealisme. I sitt eget arbeid forsøker Maksymowska å inkorporere teknikker og uttrykk fra tidligere kunstperioder inn i moderne tematikker.  

Grunnlaget i verket er profilert isopor som har blitt formet slik at den etterligner bølger. Den har deretter blitt dekket til med leire. Malingen har blitt lagt på med våt pensel og svamp som ble stubbet lett over for å gi jevne overganger. Akrylmalingens oppgave var å skape dynamikk i verket slik at øyet naturlig trekkes gjennom bølgene med «drømmer». Fargepaletten går i samspill med noen av de første surrealistiske filmene, deriblant Den andalusiske hundfra 1929 av Salvador Dalí og Luis Buñuel samt Jean Cocteausin Orphée fra 1950. Disse inspirasjonskildene viser at farger ikke er et nødvendig element i fremstilling av kaoset og fantasien. 

Det ferdige verket trekker sterke paralleller til surrealismens fokus på det psykiske, deriblant drømmer og urealistiske scenarioer. Verket fremstiller følelsene knyttet til det å sovne i et klasserom. Det er en visualisering av hvordan drømmene sakte men sikkert flyter inn som bølger og sluker oss fullstendig så vi nesten drukner i drømmeverden. Det er framstilt i form av fosfen, som er fenomenet der mennesker opplever å se lys og ulike mønster selv om øynene er lukket. Natalia Maksymowska har jobbet med en slik tematikk for å gi uttrykk på hva utbrente skoleelever opplever. Å sovne på upassende steder er en klar fremstilling av automatisme i dagliglivet der menneskets naturlige behov er sterkere enn viljen og bevisstheten.

Mina Wikeby

Mina Wikeby

What a wonderful world

Originalt verk: Film av interaktiv installasjon, video – 07:07minutter

Verk som vises: Bearbeidet tekst fra tilbakemelding

___________________________________________________________________________

Min installasjon kunne ikke vises i denne konteksten, og jeg har derfor valgt å stille ut tilbakemeldingen jeg fikk til verket mitt. Installasjonen bestod opprinnelig av en stue, med en TV som viste en mørk virkelighet fra nyhetsinnslag, internett og dokumentarer. Under er tekst til det originale verket.

Hvordan klarer vi å spise middag samtidig som vi ser hundre tusen dø av sult på Dagsrevyen? Virkeligheten er vond å håndtere, og nettopp derfor velger vi å lukke øynene.

Vi er privilegerte nok til å se verden med filter. Et filter som viser deg det herlige, søte, gode, friske og sunne. Dette er ikke virkeligheten for alle. Akkurat her, akkurat nå, leser du Mina Wikebys artist statement, samtidig som livet til flere tusen mennesker og dyr blir drastisk forandret av krig, vold, naturkatastrofer og faenskap.

Wikeby har alltid vært betatt av det mørke og fascinert av kunst som sjokkerer. Inspirert av dadaismen, har hun fokusert på å provosere, kritisere og ikke minst påvirke din hverdag. Hun utfordrer tilskueren til å se forbi det typisk estetiske vakre, og åpner opp for refleksjon og rystelse.

What A Wonderful Worlder et forsøk på at akkurat duskal stille deg kritisk til, og bevisstgjøre deg om sensuren og falskheten i samfunnet vårt. Våg å få en nærhet til det onde og stygge i verden, kun da kan vi fremme det lyse. Åpne øynene dine, kjenn på hvor du står. Er dette en verden du ønsker å leve i?

Mert Arslan

Mert Arslan

Utopi

Maleriet til Mart Aslan er malt med akrylmaling og verket «Utopia». viser en abstrakt verden. 

Mart Arslan er opptatt av psykologi og politikk, og det er tydelig at han velger å formidle mening og budskap med symbolske virkemidler. Kunst handler ikke bare om det estetiske, for man må åpne øynene sine og tolke for å forstå en større mening. 

Merts tidligere verk som selvportrett og skulptur, kan man også se en tydelig bruk av symboler for å vise et meningsinnhold. 

Verket Utopia består av forgrunn og bakgrunn. I bakgrunnen kan man se at lerretet er delt i to med fargene rødt og blått, og at hvite streker går på tvers av lerretet. Dette symboliserer skjebnen til mennesket. Fargen rødt representerer det onde, blå representerer det fine med livet, mens de hvite strekene representerer veiene du tar i livet.

I forgrunn er det en fyr som røyker og det kommer fargerikt røyk ut av dette. Røyken skal representere tankene som flyter rundt i verden. 

Mathias Morsund

Mathias Morsund

Uten Tittel

Installasjon, grunnflate = 30 x 42cm, h = 35cm

Gips og stål

Under utformingen av mine verk så setter jeg mye av fokuset på formen til verket. Derfor eksperimenterer jeg mye med dette under skissemodeller. Dette gjorde jeg fordi jeg mener det ga meg et bedre bilde av hvordan skulpturen min vil se ut. Jeg satte fokus på å få frem den store formen i skulpturen fordi i mine øyne så er det formen som blir sjelen til skulpturen. Under utformingen av skulpturen så foretrekker jeg å bruke hendene mine der det er mulig for å gi meg en bedre kontroll.

Jeg liker å jobbe i mørkt stål og gips fordi de står veldig sterkt opp mot hverandre og bringer med en spennende kontrast i skulpturen i hvordan de to materialene oppfører seg. Samtidig så spiller de to materialene godt opp mot hverandre i det at de komplimenterer hverandre ved å gi skulpturen en tydeligere retning og gjøre det enklere for meg å fange formen jeg ønsker å utrykke. Å jobbe i 3d gir meg muligheten til å vise form og sammenheng på en helt unik måte samtidig som jeg kan bruke tomrommet på et helt annen nivå sammenlignet med for eksempel tradisjonell malekunst. Med min kunst så ønsket jeg å utrykke en følelse eller en drivkraft hos mennesket.

Martine F. Eckmann

Martine F. Eckmann

Et håp om sommer 

2020

Et håp om sommerer et maleri av ulike sommerfugler. De ti sommerfuglene er malt i ulike størrelser, vinkler og farger. Det er gjort for å fremme en nyansering av de tilknyttede følelsene, samtidig som det skaper en større dybde i maleriet. Det er brukt akrylmaling for å male maleriet.  

Lepidoptera, som er det vitenskapelige navnet på sommerfugl, har et larvestadium og et puppestadium. De er fanget i en puppe før de vokser ut og blir en sommerfugl. Martine følte selv hun var fanget i en puppe, som menneskene erkjenner som sitt hjem. Hun malte maleriet under korona pandemien, og føltes seg derfor innesperret i sitt eget hjem. 

Sommerfuglene er et symbol på håp. Når Martine malte Et håp om sommerassosierte hun sommerfuglene med frihet og sommer. Tematikken i maleriet er derfor å bli sluppet ut av sin egen puppe og føle friheten igjen. Sommerfuglene er derfor et symbol på håpet etter sommer og en mer normal livstilværelse. 

Martine tok inspirasjon fra stilretning pop art. Det er en stilretning som har et kjennetegn for sine sterke og rene fargeplater. Disse virkemidlene har hun tatt i bruk i sitt maleri. Hun har benyttet seg av fargene, gul, oransje, rosa, lilla og blå. Martine ville ha et fargerikt utrykk i maleriet sitt. 

Marte Nås Kristiansen

Marte Nås Kristiansen

Kjøleskapet 

Akrylmaleri, grunnflate = 60 cm x 150 cm

Akrylmaling, tusj

Marte Nås Kristiansen er avgangselev ved Edvard Munch VGS. Hun har i løpet av de tre siste årene lært å jobbe med ulike materialer og medium. Alt fra leire til ståltråd til akvarellmaling. Hun har de siste årene utviklet sine ferdigheter innenfor kunstfaget. 

Avgangsoppgaven Eget verk, går ut på at å lage et verk som henter inspirasjon fra en kunstner eller en kunstperiode fra 1900-tallet. Det er ikke å legge skjul på at Kristiansen er begeistret for Pushwagner og popart som kunstperiode. 

Kunstverket hennes er et akrylmaleri av innsiden til en kjøleskapsdør i målestokk 1:1. Verket er et utradisjonelt stilleben inspirert av popart. Motivene i maleriet er stiliserte uten overflødige detaljer og er preget av tegneseriestil. Hun bruker flere sterke farger slik at matvarene tydeliggjøres. Verket er en kommentar til alt hysteriet rundt hamstring i disse tider, samt selve kaoset og forvirringer rundt Corona-viruset. Budskapet er at det ikke er behov for hamstring. Mange har kanskje mer enn nok matvarer hjemme, om det enten er i kjøleskapet, kjøkkenskuffer eller fryseren. Ved at hun maler et ryddig og systematisert kjøleskap prøver hun å oppfordre til at alle burde sjekke hva de faktisk har. Om de bare rydder er det lettere å få oversikt over hva som trengs og hva man har nok av, slik at man også kan forhindre matsvinn. I tillegg er det viktig å tenke på andre medmennesker. Kanskje burde alle gå en runde med seg selv og tenke over valgene de tar. 

Kjøleskapet er ikke bare et kjøleskap, men skal også forestille innsiden av hodet på et menneske. For i disse tider er det er viktig å ha et kaldt hode og et varmt hjerte.

Maria H. Walby

Maria H. Walby

In times of chaos

Maleri

Collage og maling på treplate

Maria Walby liker best å jobbe med maling, men har i denne oppgaven utforsket en blanding av teknikkene collage og maling, og hvordan de fungerer sammen. Hun legger mye fokus på det visuelle med kunsten sin, og liker å jobbe med detaljer. Hun trekker ofte inn samfunnsaktuelle temaer, eller bruker egne erfaringer og følelser. I dette verket har hun tatt inspirasjon fra situasjonen som har preget hele verden i år, og hvordan det har føltes for mange, også henne selv

Verket In times of chaos er inspirert av dadaismen, hvor collage hadde en sentral rolle. Dadaismen var en retning innen kunst og litteratur, som oppstod rundt 1915. Målet med retningen var å vise den innebyggede falskheten i tradisjonell, etablert kunst. 

I løpet av de siste 2 månedene har det føltes ut som at verden har stått stille. Situasjonen rundt Covid-19 har endret alles hverdag, i ulik grad. Mange har i denne perioden kjent på en følelse av kaos, og noen har også mistet en nær seg. Følelsen av kaos, er noe vi har kjent på mye lenger før denne situasjonen kom. Noe som likevel er annerledes nå er at vi ikke kan gjøre det bedre med å være med hverandre. Vi gjør det bedre med å holde avstand, og det kan for mange være utrolig vanskelig. 

Verket er laget på en tykk treplate, et sterkt og tungt materiale. Dette gir platen en slags dybde. Fargepalletten er begrenset til kun noen få farger, hvor kontrastene av lyst/mørkt og varmt/kaldt kommer tydelig frem. Hun har brukt teknikken collage, og klippet ut ulike deler for å gjenspeile denne følelsen av kaos. «Hovedmotivene» i bildet har hun derimot malt på. Komposisjonen og elementene i verket skaper en følelse av ensomhet og kaos, men også samhold i vanskelige tider. Dette med samhold kommer spesielt frem i måten disse to hendene strekker seg etter hverandre, men at de fortsatt ikke kan berøre hverandre. 

Mads Bauer-Hartmark

Mads Bauer-Hartmark

Mor og barn, Gazastripen 2018

Maleri – 29,7 cm x 42 cm

Akryl

Motivet har elementer fra en samling av bilder fra Gazastripen der det palestinske folk lever innestengt, undertrykt og i konstant fare. Kvinnen og barnet i omfavnelse er stilisert med inspirasjon fra fremstillinger av Maria og Jesus-barnet og fremstår som et symbol på fred, håp og trygghet. De står sentralt i bilde og moren skjermer barnet fra de kaotiske, fryktinngytende omgivelsene. I dette bilde har Bauer arbeidet mye med symbolikk og historiefortelling, bakgrunnen fremstår grå og mørk men flere subtile elementer åpner for tolkning og studering. 

Utformingen henter inspirasjon fra Francis Bacon. Hans verk er ofte inspirert av konflikt og urettferdighet, ting som er viktige å belyse og som kunsten kan fungere som en viktig kommentar til. Israel-Palestina konflikten er noe som har vært i nyhetsbildet hele min oppvekst, og noe som virkelig engasjerer meg. I tiden vi er inne i nå må vi huske på menneskene som lever innestengt på Gazastripen, og ikke har et trygt hjem å isolere seg i. Urettferdigheten i verden fortsetter og undertrykkelsen av det palestinske folk er mer aktuell enn noen gang.

Madeleine Tollisen Leyland

Madeleine Tollisen Leyland

Samfunnet råtner

Maleri, grunnflate = 20 x 20 cm, høyde = 4 cm (2 malerier)

Akrylmaling på lerret

Temaet som blir tatt opp i maleriene er koronaepidemien og frykten av hva den kan føre til. 

Det er så altfor lett å ta ting for gitt; skole, jobb, mat, transport, venner, butikker osv. Men hva skjer når en verden blir satt på vent og alt stopper opp? Klarer vi å sette samfunnet på pause, eller vil den råtne? Vil skolen være åpen igjen til høsten? Vil butikkene ha det vanlige utvalget av mat? Vil bussen kjøre? Vil jeg kunne klemme vennene mine? Gå på jobb? Vil butikkene gå konkurs? Vil samfunnet kunne gå tilbake igjen slik det var, eller er vi i ferd med å råtne? 

Madeleine Leyland ønsker å utrykke angsten korona kan medbringe, og skildre dette i maleriene. Hun ville formidle en mening med et eple. I historisk sammenheng fra skapelsen er eplet et symbol på fruktbarhet, kjærlighet og visdom, men også død, svikefullhet, fristelse og ikke minst syndefallet. Kunstneren ville bruke eplet til å symbolisere noe godt i det første bildet, som er malt med en vårlig bakgrunn. På det andre bildet symboliserer eplet død og et syndefall om hva vi mennesker har gjort galt. Bakgrunnen på dette bildet forestiller høsten. Klarer vi å holde 2 meters avstand? Vasker vi hendene? Gjør vi det vi blir bedt om? Hva skjer hvis vi glemmer oss? Madeleine ville på denne måten utrykke hvordan de verste tankene rundt epidemien kunne se ut for henne.

Kunstneren var selv i karantene mens hun malte verket sitt, da hennes søster var blant de første i Norge som fikk korona. Hun ville derfor ta opp et tema knyttet til hvordan hun opplevde viruset som skummelt og truende for hvordan fremtiden så ut.

Madeleine har tatt utgangspunkt i ekspresjonismen, som oppstod under 1. verdenskrig. Ekspresjonistiske kunstnere ville utrykke subjektive reaksjoner på virkeligheten og deres indre følelser i kunsten. Madeleine ønsker derfor å ta opp et tema som var aktuelt for den voldsomme hverdagen vi har havnet i, og ta inspirasjon fra en dyster og kaotisk tidsperiode i kunstens historie ved et sterkt fargebruk med rene farger. Kunstneren ønsker å gjøre høst-bildet mer mørk og grotesk ettersom den handler om koronas konsekvenser.

Katie Long

Arstist statment 

eget verk

Katie Long

2020

Katie Long is a young artist who has a big love and interest in Oslo’s tram, SL-79. It is a tram made in both Germany and Norway that was ordered in 1979. Oslo is going to start replacing all their trams in 2021 with new Spanish trams (SL-18) that are already popular all over Europe. Most of Katie’s art is including the beautiful tram from ’79 for people to appreciate the aesthetics of the tram and to never forget it. It is the tram that she grew up with and has a lot of memories with. Her art is also a reaction to Oslo’s decision to get rid of the old trams. 

For this artwork she painted a tram with basic acrylic painting on an 80 x 80 cm square canvas rotated 45 degrees. It is inspired by Mondrian’s big, square surfaces and thick dark lines. The background is a light gray color with big and beautiful colors that compliments the tram. The lines are neat, but rough in its own way. The lines are straight and clean even without the use of a ruler nor tape. This gives the painting a neat quality of something done by hand.

The painting consists of the top of the tram and four colored rectangles. She always work a lot with the composition and for this painting she decided that the biggest rectangle would be in a warm yellow color to even out the other colors. With the yellow and orange rectangles plus the orange writing, it creates a nice flow on the canvas and a nice “line” of color. The colors are spread evenly and balances the picture with a harmonic feeling. The painting is very simple and big, but has a few details like the grey pole from the tram or the writing on front. 

Katie wishes to preserve the tram as long as possible and make more people see the beauty in them. She will do this by continuing on her journey to make more tram-filled art. 

Kainat Jawaid

Kainat Jawaid

Lukket

Akryl på bokpapp 70x50cm

I dette verket utforsker kunstneren følelsen av å føle seg «lukket» og vanskeligheten med å åpne seg opp for andre. Dette uttrykkes gjennom motivet som er en banan, med flere lag av skall som gjør det vanskeligere å åpne den opp. Temaet er mer på den dystre siden, og derfor fungerer de sterke og livlige fargene som en kontrast til dette. Temaet ser også på stigmatiseringen rundt mental helse og det å faktisk innrømme at man ikke har det godt, og sliter med psykiske lidelser. 

Kainat Jawaid jobber med referanser til surrealisme. Surrealismen startet som en stilretning på 1900-tallet med fokus på å fremme det ubevisste og absurde som kan komme frem i drømmer. Hun forsøker i dette verket å kombinere surrealismens tematikk med den livlige fargepaletten til pop art.

Julie Farstad Rognve


Julie Farstad Rongve

Skygger

Maleri, lerret 70 x 70 cm 

Akryl maling

Julie Farstad Rongve

Skygger

Maleri, lerret 70 x 70 cm 

Akrylmaling

I løpet av livet går alle igjennom mange forskjellige faser. Det kan være fra da man slutter i barnehagen, bytter skole og jobb, eller kommer til en ny avdeling på sykehjemmet. Vi møter nye mennesker, og mister kontakten med andre. Det kan være vanskelig når mennesker forsvinner ut av livet og vi mister kontakten.

Bildet viser skygger av mennesker over en abstrakt bakgrunn. Skyggene representerer menneskene som har forsvunnet ut av livet ditt. De er blitt utydelige, men blir aldri helt borte. 

Ishita Chawla

Ishita Chawla 

Pop, pop, pop 

Skulptur, grunnflate = 25×30 cm, h = 25 cm 

Popkorn og popkornkjerner på aluminium 

___________________________________________________________________________

I en verden der jobb blir fritid, fritid blir jobb og du jobber når du har fritid og har fritid når du har jobb og plutselig er det nyhetssending fra FHI og nå har du ingen fritid og all fritiden din er jobb og nyheter og korona hva er egentlig fritid? Hva er egentlig jobb og fritid når ALT i hverdagen blir som potetstappe med melk og salt og pepper? Også popkorn med karamell og marshmallows til dessert? Nam nam?? 

Pop pop pop 

Og neste dag står du opp og starter på jobb og så orker du ikke å jobbe og starter på fritid men så kommer du på at du har alt for mye å gjøre til å slappe av og starter å jobbe når du er ferdig på jobb og plutselig har du glemt å spise og MÅ spise. Plutselig var klokka ti og du må sove men du har ikke tid til å sove så du er våken hele natta og gjør ferdig alt av arbeid og føler at du holder på å DØ neste morgen, dagen etter, av alle andre grunner enn korona. 

Pop Pop 

…..au 

Pop

Ingunn Jonson

Ingunn Jonson

Påske

Gouache, 3 stk. 24 x 17cm

I Ingunn Jonsons verk blir hverdagen presentert som kunst. Hun er opptatt av at publikum skal kjenne seg igjen i verkene sine og ønsker at minner og nostalgi skal prege opplevelsen av kunsten. Motivene i verkene hennes er ofte gjenstander man omgås til vanlig. Gjenstandene blir framstilt som en forenklet versjon av seg selv, men likevel lett gjenkjennelige. Gjennom sin figurative kunst ønsker Jonson å trekke fram verdien i det hverdagslige. Hun ønsker å sette fokus på at de små tingene i hverdagen er verdifulle og at man må sette pris på det man har rundt seg. Ved å presentere kjente gjenstander som er tatt ut av sitt vante miljø, serverer hun publikum disse tankene på et sølvfat. 

Det er ikke uvanlig at Jonson lager serier, der det samme motivet blir framstilt på ulike måter. Hun liker å utforske hvordan motivet oppleves forskjellig ved å endre uttrykksformen, fargene eller komposisjonen. 

I dette verket har hun gjengitt det samme motivet i forskjellige farger for å trekke oppmerksomheten mot selve gjenstanden. Hun ønsker å få publikum til å se gjenstanden med nye øyne.

Ingeborg Fiona Solheim-Allen

Ingeborg Fiona Solheim-Allen

Byrom 

Digital illustrasjon

297 cm x420 cm

Adobe illustrator 

Ingeborg Solheim-Allen er spesielt interessert i Pop Art og arkitektur. Den digitale illustrasjonen Byromer inspirert av akkurat dette. Tittelen er Byrom, men tema er boligopprør og boligkrise.

Ved å tegne får Solheim-Allen utløp for tanker. Tegning er for henne et virkemiddel for å formidle tanker, ideer til andre. 

Pop Art referansen i verket kommer frem vedpaletten som hovedsakelig består av primær- og sekundærfarger. Byrommet er inspirert av favelaene i Rio de Janeiro, hvor de «lystige» fargene står i sterk kontrast til fattigdom og slum folk lever i.

På begynnelsen av skoleåret 2019/2020 var det over 6000 studenter i boligkø. Det bygges boliger, men prisene per kvadratmeter er høye, og gjør det vanskelig for unge og enslige å komme seg inn på boligmarkedet. Verket skal illustrere Oslo med hus som bygges tett i tett, og fyller byen. 

Herman Skrinde

Herman Skrinde

Uro

Skulptur (21/30/30cm)

Leire, akryl og papir

I verket «Uro» jobber Herman Skrinde i surrealistisk tradisjon.Surrealismen er en retning innen modernismen som tar inspirasjon fra det ubevisste og absurde og har et drømmeaktig uttrykk.

Installasjonen består av en mann i undertøyet. Mannen får ikke sove, og føler at det er noen som ikke hører hjemme i hans egen stue. Han ser forskrekket inn i speilet. Hodet hans er snudd 180 grader, og i speilet ser han sitt eget bakhode. Dette uttrykker en fremmedfølelse for seg selv. Et sentralt tema er identitet. Denne skulpturen skal fortelle om en uro uten opphav, og et mislykket forsøk på å spore den opp. Identitet har også vært et gjennomgående tema i verkene til den surrealistiske maleren René Magritte, for eksempel i maleriet The Son of Man.

Hanna Hoelstad Faarlund

Hanna Hoelstad Faarlund

I disse tider

Installasjon (5x) 6×8,5 i flate, 12cm i høyde

Akryl på lerret

Hva har du tenkt på i det siste? Hva har du opplevd? Er det noen ting du kanskje tenker litt mer på i disse tiderenn du vanligvis gjør? 

Hanna Hoelstad Faarlund er som mange unge i dag samfunnskritisk, dette har hun valgt å formidle i dette interaktive verket som du skal ta en del i. Hun vil at det skal plukke opp det forstørrelsesglasset og se på de ulike motivene som er malt opp, hva tror du de representerer? 

I dette verket har Hanna valgt å ta for seg fem elementer i dagens samfunn som nordmenn har en tendens til å ta for gitt og minimalisere men som i lys av situasjonen i den siste tida kanskje har fått litt mer oppmerksomhet enn vanlig. Du tenker kanskje ikke så ofte over hva du skulle gjort uten ren luft i lungene? Eller hva du skulle gjort hvis lønnsslippen din denne måneden ikke kom inn. Hva i alle dager skulle du gjort hvis helsevesenet plutselig gikk under? Det er kanskje ikke ting du tenker så ofte over, men idisse tiderhar du kanskje gjort det? Du er kanskje trist fordi du ble permittert eller jublet for alle sykepleiere og leger fra verandaen? Litt trist at du kanskje ikke anerkjente det med mindre du så det gjennom konsekvensene til en pandemi da? 

Guro T. Walle

Guro T. Walle

Beauty standards

Maleri, 70 x 80¨cm

Akryl og papir på papp

Guro T. Walle får inspirasjon fra ulike stilretninger, og jobber med forskjellige medier. Hun er særlig interessert i å blande teknikker og materialer.

Verket Beauty standardser inspirert av Kubismen, spesielt Picasso sine portretter. Kubismen er antinaturalistisk, og søken på tingenes hovedform er fremtredenen i alle kubistiske verk.  

På maleriet til gutten er ordet «Beauty» plassert i det øvre venstre hjørnet, og ordet «Blind» er plassert i øyet. På jenta sitt maleri er ordet «Mute» plassert på munnen, mens ordet «Standards» er blitt plassert nederst til høyre. 

Verket utforsker skjønnhetsstandarden mange unge føler på i dag. Bokstavene er klippet ut fra sladdermagasiner, dette var et aktivt valgt ettersom disse magasinene er med på å holde på skjønnhetsstandarden. Idealet har for mange tatt over fra det originale, men det er mange der ute som fortsatt ikke har planer om dette. 

Georg Bårgard Haugen

Georg Bårgard Haugen 

eget verk

Akrylmaling på ark

Georg Bårgard Haugen har i «Det ukjente mennesket» 30. mars 2020, gått for en metode uvanlig for sine verk. Tidligere verk av Haugen ser man han har gått for en teknikk som ligner mer sløydarbeid med hardt røft uttrykk eller lino/tre -trykk, men her har han gått for akrylmaling. I disse korana tider har det vært vanskelig for kunstneren å få tilgang til større nødvendig utstyr. Det er viktig for Haugen å få frem hvordan mennesket faktisk er i dette verket, samspillet mellom tittelen og motivet er tydelig. 

Haugen har her blitt inspirert av kubismen, med flere deler og vinkler av samme mennesket. Alle de ulike delene representerer et samme menneske, men forskjellige sider og tanker. Mennesket blir lett påvirket av mange faktorer som former mennesket for den dagen. Innsiden til et menneske er ikke den samme hver dag, en dag er man mer gretten enn en annen hvor man er glad. Selve ansiktet har mange forskjellige farger, bakgrunnen er en helt nøytral farge. Ansiktet er det viktige her, «Det ukjente mennesket» handler om hva som skjer i hodet til et menneske.

Fredrikke Franck Erikstad

Fredrikke Franck Erikstad

Observatøren

Maleri, 100 cm x 70 cm 

Akryl på bokpapp

Fredrikke Franck Erikstad har i dette verket valgt å sette lys på seksualiseringen og objektiviseringen av kvinnekroppen. Inspirasjonen kommer fra konseptuell kunst, der tematikken i bildet ikke blir avslørt ved første øyekast.

Det religiøse trekkes inn i bildet ved hjelp av trekant-symbolet som ofte finnes i religiøs kunst, mens redde armer, og bein som ikke har muligheten til å løpe vekk, skaper et skremmende uttrykk.

Illusjonen av en hodeløs dame representerer ideen om å ikke kunne tenke eller handle selv; det er i hvert fall sånn det ser ut for de som ser på. Den danderte armen sender både ut signaler om noen som vil se vakre ut, men som også vil beskytte seg selv. Dagens samfunn er en kvinnekamp mellom hvordan man vil se ut ovenfor seg selv og hvordan man vil se ut ovenfor andre, og dette vil kunstneren fange i maleriet sitt.

Vi er observatørene, som ser på kroppen og reduserer den til kunst.

Espen Fornes

Espen T. Fornes

Tanker 

Teknikkene jeg vanligvis jobber med er Tegning, 3d modellering, film, musikk og tekstil.

Filmen heter «Tanker 15.04.2020». 

Filmen jeg har laget består av animasjon tegnet digitalt med ekspresjonistiske og røffe strøk, opptak fra «google text to speach» og musikk produsert i «Garageband». Alt er til slutt filmet med et «Nikon Coolpix s2500» kamera.

Filmen er inspirert av hvor surrealistisk og ekstrem verden er, og hvor selvsentrert vesten oppfører seg mot resten av verden. en viktig inspirasjon for det visuelle utrykket til filmen er meme kultur og internett kultur. 

Gjennom det meste jeg lager har jeg lyst til å visualisere tankene og følelsene jeg har om verden, samfunnet vårt og meg selv, med et lag med selvironi. jeg tror at jeg gjør det fordi jeg vil vise andre hva jeg tenker, og kanskje få dem til å tenke. 

Erlend Ville Lai Ming Fredheim

Erlend Ville Lai Ming Fredheim

Virus i en blodig verden. 

Collage og akryl.

I verket «Virus og en blodrød verden» har Erlend tatt inspirasjon av dadaismens kaotiske og sterkt politiske budskap. Det kritiserer verdens ledere i dag, for at deres ignoranse og kaldblodighet har ført til hundretusenvis av tapte liv. Det skal vise det blodige røde, det absurde, det vonde, de kalde faktaene. Ledere verden over har mye av ansvaret for hvordan viruset har spredd seg og kritikken rettes i stor grad mot Trump og Bolsonaro, men også håndteringen av viruset globalt.  

Vi lever i en tungsindig, merkelig tid, der ledere klør seg i hode og gjør spontane feil valg.  Andre sprer feil informasjon på bekostning av uskyldige mennesker, for å styrke sine egne interesser og private agenda. Vi, folket er blitt avmektiggjort. Både fordi det ikke er mye å bidra med og fordi statsledere og topper sitter med mer makt og kontroll enn noensinne. Det viser seg og være til ingen nytte for oss. Ingen var forberedt på en pandemi. Ingenting ble gjort. Og nå må vi betale prisen. 

Erikka Marie Sørensen


Erikka Marie Sørensen 

Ubrukt 

Maleri, 90 x 70 cm 

Akryl på lerret 

Erikka Marie Sørensen er opptatt av å fange ulike perioder i sitt liv eller i verden i sin kunst. Hun arbeider med forskjellige malingsteknikker som akryl, gouache og akvarell. 

Starten av prosjektet var sent i februar 2020. Dette var rundt den tiden covid-19 kom til Norge. Under hele prosessen har Sørensen som tredjeklasseelev på videregående, opplevd konsekvensene i området av hovedstaden med mest smitte (Gamle Oslo). Konsekvenser som anbefaling om å være hjemme hvis syk, en meters regel, være i karantene i to uker, stenging av skolen og ikke minst avlysning av russetiden og mye mer. Hennes mål var å fange alt det uvirkelige rundt seg i sitt verk. 

Erikka hadde vansker med å finne ut hva hun skulle ta for seg som eksempel på situasjonen. Om det skulle være generelt for samfunnet, altså konsekvenser vi alle kjenner på, eller fra hennes eget synspunkt og hennes opplevelse. Hun er fult klar over at avlysningen av russetiden er et lite problem i forhold til andre konsekvenser Norge står ovenfor, men valgte fortsatt hennes egen største konsekvens. Ved dette vinklet Sørensen maleriet inn til et selvportrett av hennes egen ubrukte russedress. 

Verket skal fange tiden på en enkel og tydelig måte og har derfor tatt inspirasjon fra stilen popart hvor streken er tydelig og forenklet og passer godt med målet til kunstneren. Popart har sterk tilknytning til tegneserie hvor humor er sentralt. Erikka har da prøvd å få litt humor inn i verket, dette med artige puns som «Viruss» og «Cornona russ 2020». 

Erikka Sørensen vil fortsette å prøve å fange forskjellige aspekter ved pandemien som herjet i år 2020 til ?. 

Emilie Kooyman

Emilie Kooyman

07.04.20-13.04.20

Maleri, 50 x 70 cm

Akryl på lerret

Kan man noen gang gi slipp? Ikke bare litt, ikke bare noe, men alt? Slippe alt man holder fast ved og alt man er, alt man tror man må og alt man tror man ikke vil. Gi slipp. Det høres så mye lettere ut enn det er. For de fleste vil det være umulig å slippe den lille illusjonen av kontroll. Slipper man taket i kontrollen kan verden rakne, slik kjennes det. Til tross for dette har ingen mennesker i verden noen reellkontroll.

Med verket 07.04.20-13.04.20utforsker Emilie Kooyman disse temaene i liten skala. Når man alltid har en plan, en tanke, en oversikt, hvordan kjennes det da å slippe taket? Ikke planlegge, ikke tenke, ikke ha full oversikt. Gi fra seg illusjonen. Inspirert av kunstnere fra den abstrakte ekspresjonismen, slik som Jackson Pollock og Sam Francis, jobbet Kooyman i tidsrommet 7.april – 13. april utfra sine instinkter, lot penslene følge kroppens bevegelser, uten noen annen plan enn å ikke ha en plan. Dette verket er et resultat av denne prosessen.

Elina Panea Berg

Elina Panea Berg

Sjiraff

Skupltur

Tekstil, tråd, tau

Sjiraff, tidligere skrevet giraff er et stort klovdyr som lever i Afrika. Moderne forskning har avdekket at kanskje seks underarter kan regnes som egne arter, men for øyeblikket regnes alle sjiraffer til samme art. Sjiraffen tilhører slekten Giraffa i underfamilien Giraffinae (Giraffini) og i 2016 ble arten oppgradert til sårbar på IUCNs rødliste. 

Elinas kunstnerskap karakteriseres av et engasjement for rettferdighet. Det være seg klima, forbruk, likestilling eller fattigdom. Tidligere verk har ofte hatt et enkelt uttrykk med sterke farger, barnslige figurer og symboler. Gjennom sitt arbeid de siste tre årene på Edvard Munch har hun eksperimentert med mange ulike materialer som plastelina, gips, leire, tre og pappmasje. Tidligere har hentet inspirasjon fra kunstperioder som Pop-art og DADA. For «Sjiraff» har hun latt seg inspirere av fargebruk og uttrykk fra pop-art. 

Sjiraffens tunge er nærmest sort, blå, blåsort eller purpurfarget og har rosa base. Halen til en voksen sjiraff er cirka 78 til 100 centimeter lang og ender i en hårtufs. Det mosaikkliknende flekkmønsteret på sjiraffens skinn er like unikt hos hvert individ som menneskets fingeravtrykk. 

Elina har alltid følt at hun står med et ben i Spania og et i Norge, men ikke den siste måneden. Denne måneden har hun følt at hun har begge føttene plantet godt inne på sitt eget rom, og lite tilknytning til noen annen nasjonalitet enn den hun skaper på pulten sin. Hjertet til en sjiraff slår 170 slag i minuttet og hvert slag er svært kraftig. Men Ikke hos denne sjiraffen. Hjertet slår ingen slag, og den lange halsen hjelper ikke lenger sjiraffen å nå bladene helt øverst på trærne. Tvert imot, så gjorde den hele prosessen med å henge seg selv svært vanskelig, og ga hele verket beklageligvis en komisk effekt

Cora Solum Caspari

Cora Solum Caspari 

Urban stillhet 

Maleri, 50 x 60 cm 

Akryl på lerret 

___________________________________________________________________________

Når vi blir født blir vi en del av en populasjon på 7 milliarder. Fra øyeblikket vi åpner øynene får vi automatisk en VIP-billett til gruppen menneskerasen. Selv om dette egentlig burde forhindre at vi noen gang følte oss alene, kan den massive størrelsen på denne gruppen få oss til å føle oss små og ubetydelige. Når folkemassene blir en solid vegg og individene går i ett kan man plutselig føle seg avstengt fra andre. Som for eksempel på en t-bane. Hvor mange enkeltfjes husker man etter en t-bane tur? Man husker mennesker, men man husker ikke enkeltindivider. T-banen er et symbol på det fraværet man føler til folkemassen. Alle kjører i samme retning mot forskjellige destinasjoner. 

En stor inspirasjonskilde bak dette verket var billedserien til Francis Bacon kalt Man in blue(1954, ekspresjonismen). Cora Solum Caspari ble inspirert av måten Francis Bacon brukte mennesket i en moderne setting for å fremstille ensomhet. 

Det Caspari syntes er interessant med et hvert maleri er hva som skjer med en gang du plasserer et menneske i det. Slik som menneskene preger omverdenen hennes preger de det hun maler. Hun mener at maleriets betydning ville ha forandret seg hvis hun hadde malt en helt tom t-bane.

Temaet bak verket kan være følelsen av sosial fremmedgjøring. Det vil si fraværet man som enkelt menneske føler mot samfunnet som en helhet. Fraværet forsterkes gjennom illustrasjonen av T-banen. Den er vanligvis full av mennesker, men på maleriet er den tom. Dette skal konkretisere følelsen av at menneskene rundt deg egentlig ikke er der, i tillegg til isolasjonen man føler i folkemengder. Mannen på bildet er en representant for alle som har kjent på opplevelsen å være alene. 

Christoffer T. Holden

Christoffer T. Holden

Drømmers gang

Digitalt, grunnflate = 526 mm x 394 mm / 2732px x 2048px

Varierte teknikker, digitalt foto og tegning

Chrstoffer T. Holden jobber med ulike teknikker og konsepter bak tegningen. Han er veldig interessert i å prøve nye og spennende teknikker.

Verket Drømmers gang er inspirert av stilretningen surrealismen.Surrealismen startet som en stilretning på 1900-tallet med fokus på å fremme det ubevisste og absurde som kan komme frem i drømmer.

Tegningen består av to deler hvor delen til venstre viser følelser han sitter med i den perioden vi sitter i hvor covid-19 herjer rundt. Det kan være deprimerende for mange og påvirker mange psykisk og fysisk. Det svever små regnskyer rundt han. Bildet til høyre kommer frem ved at en del av siden er revet av. Dette beskriver en drømmeverden, med vibrante farger og pastellfarger som forbindes med lyspunkter og knyttes til gleden i et liv. Man får følelsen av å bli dratt inn i et eventyr hvor alt er bra med morsomme bamser.

Verket utforsker menneskets følelser, tanker og drømmer i en slik tid. Han vil at folk skal få tenke litt, tenke over følelsene sine.

Forskjellen mellom de to delene av bildet er at til venstre er det et foto som er tegnet på og til høyre er alt tegnet. Han har brukt et digitalt tegneprogram som åpner friheten for farger, teknikker og lag.

Caroline H.Torgersen

Caroline Hafnor Torgersen

Sjebnekvinnene

21 cm × 29,7 cm

Tresnitt

Caroline Hafnor Torgersen har over tid utforsket mange ulike kunstneriske medier, og har blant annet jobbet med akvarell og akryl. De siste årene har hun utforsket tresnittets mange ulike uttrykksformer, fra det detaljerte til det mer abstrakte. Dette verket er preget av en nærhet til treverket, der fliser har fått fly fritt og materialet i seg selv har blitt en del av kunsten. Treets unike kvaliteter og vakre mønstre skinner gjennom på lik linje med motivet i seg selv. Gjennom prosessen utfolder motivet seg på en unik måte, og treets kvaliteter er med på å påvirke motivets endelige form. Ved hjelp av grove verktøy har kunstneren skapt et organisk utrykk som er med på å fremme de naturlige kvalitetene i kvinnenes kropper.

De tre kvinnenes kropper viser det naturlige, både gjennom materiale og form. I vår tid er synet på kvinnekroppen forvrengt til noe som ikke engang minner om en menneskekropp. I stedet for å vise enda en urealistisk kropp har kunstneren valgt å minne tilskueren på hvordan et ekte menneske ser ut. Kunstneren har også latt seg inspirere av pop-art. Kunstnerne på denne tiden skapte verk som stilte spørsmål ved plassen kvinnekroppen hadde i kunsten og i media. Sakte men sikkert tok de kvinnekroppen tilbake, og den var ikke lenger bare en oppstilt og pyntet figur. Man kan spørre seg om denne prosessen egentlig er ferdig, eller om den bare så vidt har begynt. 

Ashni J. Merwin

Ashni J. Mervin

Lekent 

Lerret, 76 x 60 cm

Maleri, akryl maling

Ashni J. Mervin bruker mange forskjellige farger når hun jobber. Noen ganger er fargepaletten knyttet til en stemning eller en følelse, andre ganger tar hun det første hun ser og holder seg til et visst antall farger hun har bestemt seg for. 

Verket Lekenter inspirert av abstrakt ekspresjonisme. Ekspresjonismen startet som en stilretning sent på 1940-tallet i New York. Her er ikke det noe spesifikt som er malt. Det er på en måte rotete, spontant og raskt gjort. 

Verket har en livlig og leken stemning. Konsistensen på malingen i verket er tykk for å få pastouse strøk. De rette kvadratiske strøkene er inspirert av kunstneren Mark Rothko og hans rå følelser og de strenge strøkene i verkene hans. Noen av fargene er også transparente som gir overlappinger. Verket skal åpne opp for egne tanker og følelser. 

Anisha Kahn

Anisha Khan

Uten tittel

Digital skisse til installasjon. Størrelse: 42 cm x 29,7 cm

Mye av kunsten Anisha liker er en form for konseptkunst. Uavhengig om det er et foto, maleri eller et abstrakt verk. Så lenge den har en sterk og sentral tanke bak seg, vekker det interesse hos henne. Hun er veldig opptatt av at elementene i kunstverket skal henge sammen, og at de ikke skal være så veldig forskjellig fra hverandre. Alt skal være gjennomtenkt. Alt fra farger, til ulike vinkler skal utfylle hverandre og skape et «større bildet». Mye av kunsten hun har laget baserer seg på noe av dette. 

I denne har Anisha valgt å bli inspireres av Pop art. Denne kunstepoken er preget av sterke farger og former, og har som oftest et konkret motiv som vises og ikke like mye symbolikk. Likevel da hun leste seg opp på epoken begynte hun å utforske pop art i form av design og arkitektur. Der fant hun mange sterke farger også, men forskjellen var at de hadde en slags balanse og ro i designet, som vekket Anisha´s interesse.

I verket hennes har hun prøvd å formidle den samme roen man ser i popartdesign- og arkitektur. Hun har valgt å bruke sterke farger og stramme geometriske former. Likevel har Anisha også forsøkt å opprettholde en balanse i fargene og tvinne formene inn i hverandre slik at elementene sammen skaper et dynamisk og sterkt bilde.

Ane Heggland

Ane Heggland Broen

Selvportrett

Inkjet print

Ane Heggland Broen har laget et dagsaktuelt verk som har en personlig vinkling på den situasjonen vi er midt oppi nå. Coronaviruset har hatt stor påvirkning på hele verdensbefolkningen, og er en sak som opptar mange. Det er lett å føle at alt blir litt overveldende og uvant, og sitte igjen med en følelse det er vanskelig å sette ord på.

Heggland Broen drar oss ned på bakken igjen, med denne personlige bildeserien som består av 15 selvportretter tatt i hennes eget hjem. Hun forteller at hun som kunstner har vært mye inspirert av konseptkunst, som er en stilart som oppsto på 1960- og 70-tallet. Det er også denne stilen som har vært inspirasjon for dette verket. 

Noe som er typisk for denne kunststilen er at dokumentasjonen og tanken bak verket er minst like viktig som selve utførelsen. Heggland Broen har valgt å dokumentere sin egen utvikling i denne perioden hvor Norge har gjort drastiske tiltak mot viruset. Bildene viser følelser og hva hun har brukt tiden sin på for å komme gjennom denne rare tiden vi er i nå.

Alba Eikrem

Uten tittel

Maleri på tekstil 

Tekstilmaling og andre teknikker 

Alba Eikrem jobber ofte med ulike typer medium og teknikker. Hun er inspirert av samtidskunst og uttrykk som åpner for ulike tolkninger. 

Dette arbeidet er inspirert av pop-art som var en kunstretning som tok i bruk populærkulturens uttrykk og hadde likhetstrekk med f.eks. reklame og tegneserier. I tillegg er Albertine fascinert av gatekunst. 

Alba har her tatt utgangspunkt i et masseprodusert klesplagg som hun har tilført et unikt kunstuttrykk med elementer og trekk fra tegneseriestil og pop-art.